Uoppdagede klassikere på norsk

Teori og forlags

Bøker

Hermann Ungar  – KlassenOversatt av Sverre Dahl,  med etterord av Audun LindholmJosef Blau er lærer for en klasse tenåringsgutter fra velstående familier, mens han selv kommer fra beskjedne kår. Han lider under denne statusforskjellen, siden han som…

Hermann Ungar
– Klassen

Oversatt av Sverre Dahl,
med etterord av Audun Lindholm

Josef Blau er lærer for en klasse tenåringsgutter fra velstående familier, mens han selv kommer fra beskjedne kår. Han lider under denne statusforskjellen, siden han som lærer er forpliktet til å være klassens leder og siden mindreverdighetskompleksene hans gjør det vanskelig å leve opp til forpliktelsen.

Dette gir seg også utslag hjemme, der kona Selma venter barn. Han er redd for å miste henne, samtidig som han er engstelig for at hans egne synder skal videreføres til barnet. For Josef Blau lever i et nådeløst fiksjonsunivers der skjebnen styrer, der alt henger sammen med alt, og der ett eneste feilsteg kan være nok til at alt han har kjempet for, går tapt. Og i bakgrunnen lurer en dømmende gammeltestamentlig Gud.

Sorthumoristisk østerisk-ungarsk roman fra 1927 om autoritetens paranoide sammenbrudd. Heroisk førstevalg for småforlaget Teori og Praksis.
— Susanne Christensen, årets beste bøker, Klassekampen
En klassiker om innbilte trusler og en tyrranisk hersker virker spesielt relevant i dag.
— Berhnard Ellefsen, Morgenbladet
COVER.jpeg

Hermann Ungar
– De lemlestede

Oversatt av Sverre Dahl,
med etterord av Leif Høghaug

Franz Polzer er en bankfunksjonær som har ordnet livet sitt med tanke på å skape seg minst mulig forstyrrelser. Han leier seg inn hos den jevnaldrende enken Klara Porges og overlater både penger og daglige gjøremål til henne. Da hun legger sin elsk på ham, viser det seg at han har et uavklart forhold til kvinner, til kvinnekroppen og til sin egen seksualitet.

De lemlestede ble utgitt første gang i 1923. Den gang ble man forarget over Ungars brudd på sosiale og seksuelle tabuer, mens man i dag blir mer forundret over hvor morsom romanen faktisk er. For i denne fortellingen om selvforakt, fornedrelse, religiøst vanvidd, fremmedgjøring og angst, er satiren, karikaturen og den absurde humoren aldri langt unna.

De lemlestede er ei underleg bok - interessant, eigenarta og vel verd eit studium for både lek og lærd.
— Odd W. Surén, Dag og tid
De ukjente perlene finnes!
— Gabriel Moro, årets beste bøker, VG.
De lemlestede har alt. Bisarr seksualitet, intriger, psykologisk innsikt og mørk, mørk humor»
— Bjørn Gabrielsen, DN
180501_ungar_forside.jpg

Hermann Ungar
– Gutter og mordere

Oversatt av Sverre Dahl,
med etterord av Bernhard Ellefsen

Hovedpersonene i Hermann Ungars fortellinger er fulle av mindreverdighets­komplekser, såret stolthet, undertrykt raseri og hevngjerrighet. Bokas to langnoveller gir et rammende bilde av hva mennesket er når kulturen – og medmenneskeligheten – omkring det brister.

Gutter og mordere er Hermann Ungars debut. Boken ble godt mottatt i den tyskspråklige verden og fikk stor suksess i Frankrike da den ble utgitt. Dette ga ham plass som et av de store talentene i mellomkrigstidens europeiske litteratur. Denne utgaven av Gutter og mordere inkluderer også andre fortellinger og skisser fra hans samlede verker.

Hermann Ungar skriver dyptborende om begjær, hevn og annen festlig faenskap.
— Stein Roll, årets beste bøker, Adresseavisen
Fortellingen er besettende, som en blanding av De Sade og Dostojevskij
— Fredrik Wandrup, Dagbladet
201201_girard_forside.jpg

René Girard
– Syndebukken

Oversatt av Thomas Lundbo,
med etterord av Ida Lødemel Tvedt

Hvorfor skaper samfunnet syndebukker og hvem er de? Trenger vi syndebukker som en felles fiende for å samles som en gruppe eller ett folk?

I den franske filosofen René Girards Syndebukken fra 1982 utforsker han ulike litterære og historiske syndebukker samtidig som han gir en beskrivelse av kulturen som et resultat av menneskelig begjær og rivalisering. Det er behovet for å imitere andre som skaper de grunnleggende konfliktene i samfunnet og det er syndebukkmekanismen som hindrer at samfunnet går i oppløsning, skriver Girard.

Men Syndebukken er mer enn en overordnet kulturteori for vår tid. Den er også en bitende kritikk av relativisme og dekonstruksjon, på den ene siden, og analytisk filosofi på den andre.

I krisetider skjerpes fiendebildene, og samfunnsdebatten blir mer polemisk og personorientert. Syndebukken er en vaksine mot et slikt selvrettferdig raseri. En bok som tilbyr en vei ut av fastlåste forestillinger om identitet, offerroller og det skandaliserte.
— Ida Lødemel Tvedt i bokens etterord